Brygging av øl

For 3/4 år siden fikk min mann en ny hobby. Han bestemte seg for å begynne å brygge øl. Dersom noen av dere som leser dette vet litt om denne prosessen, vet dere at det innebærer søl, koking, damp, lukt, gjæring, mer søl, mer lukt, flasker opp og i mente, enda mer søl og til slutt noe som kan minne om øl. Dessuten innebærer det også ganske mye utstyr som er relativt dyrt og plasskrevende. Derfor kan man vel si at denne nye hobbyen ble møtt med en viss skepsis, særlig når undertegnede absolutt ikke kan fordra øl av noen som helst variant.

Å skrive et blogginnlegg om ølbrygging er derfor noe jeg vanligvis ikke ville gjort, men på grunn av mannens kontinuerlige kommentering om ”for feminine” blogginnlegg, og fordi ølet han brygger faktisk blir vurdert som knakende godt øl (Han vant bl.a en blindtest med juleølet sitt mot 7 andre sorter kjøpeøl fra polet), velger jeg å inngå et kompromiss/samarbeid om dette innlegget. Dessuten er det snakk om 4000 år gammelt håndtverk som blir tatt i bruk, og det i seg selv er jo verdt å skrive noen ord om.

Juleøl 2010; Bunker Ungar Black X-mas old ale

På lørdag var det altså bryggedag. Det skulle brygges 3 sorter øl; en tysk hveteøl, en havrestout/porter og en typeriktig engelst brown ale. Bryggingen blir gjort helt fra bunnen av, etter renhetsloven, med nykvernet maltet byggkorn, fersk humleblomst, vann og gjær som eneste ingredienser. Det ble brukt totalt 5 sorter malt, 4 sorter humle og 3 forskjellige gjærkulturer under bryggingen.

Kvernet malt; Pale, hvete, sjokolade og krystall

Humle



Kort fortalt går prosessen ut på å omdanne stivelse i malt om til gjærbart sukker (maltose), koke dette sammen med humle for å få ølets bitterhet, smak og aroma, samt å tilsette gjær for å la gjærcellene omdanne mesteparten av sukkeret til alkohol.

Koking av vørter med tilsatt humle. Kobberrørene som går inn og ut av gryta er for å kjøle vørteren etter endt koking

2/3 brygg Tappet på gjæringskar, skal gjæres ved 23 grader C i ca 7 dager

Når ølet er ferdig gjæret tappes det over på enten fat eller på flasker. Under omstikkingen blandes det inn litt hvitt sukker. Dette er for å gi ny næring til gjæren slik at gjæringsprosessen fortsetter på flaskene. Utenom alkohol så dannes det også karbondioksid under gjæringen, som inne i en tett flaske blir til kullsyre. Kullsyre kan også tilsettes kunstig, men det er en mer omfattende prosess som krever enda mer utstyr.

Flasker opp og i mente

Når ølet er ettergjæret på flaske/fat i en uke til, settes det kaldt for lagring og klarning. Øl som er laget på denne måte er ufiltrert og upasteurisert. Det betyr at på hver flaske finnes det levende gjær som bunnfall. Dette bunnfallet er det ikke alle som ønsker å drikke, og derfor bør ølet helles forsiktig over i glass, uten å ta med de siste dråpene. Flere og flere små mikrobryggerier/pub-bryggerier har oppstått i det siste,mange er startet av tidligere hjemmebryggere, og fordi flere og flere setter pris på øl som faktisk smaker noe. Mye som en reaksjon til den relativt kjedelige norske pilsen de fleste store bryggeriene produserer. Disse mikrobryggeriene lager ofte ølet sitt på samme måte som ved hjemmebrygging.

Ferdig øl! Dette er dog fra en tidligere batch IPA (India Pale Ale)

Dette er alt vi ønsker å ta med av prosessen, hvis noen vil vite mer, ta gjerne kontakt med min mann, så kan han fortelle i det vide og brede om denne kunsten. I teorien kan alle sorter øl brygges hjemme, alt fra den lyseste og letteste pils, a’la Corona, via bokkøl og til den mørkeste og fyldigste barley wine.